FAMILIEBASEN

Familiebasen
Familiebasen
Målgruppe
  • Familier i krise pga vold, skilsmisse etc.
  • Familier som trenger støtte i foreldrerollen og som må styrke foreldrekompetansen.
  • Familier som trenger å styrke samspillet.
  • Familier som trenger faglig innsikt i spesielle utfordringer, som tilknytningsproblemer, skolevegring, mobbing, dysleksi, traumer, postraumastisk stress, depresjon, angst, spsieproblematikk, og lignende.
  • Familier som er fastkjørt i innbyrdes problematikk.
  • Familier som trenger å styrke mulighetene for å klare livet.
  • Familier som trenger å komme bort fra stigmatisering og utfrysning.
  • Familier der barn(a) har vært under barnevernets omsorg og skal tilbakeføres til biologiske foreldre.

Vi kan ta i mot akuttplassering, familier med behov for hemmelig adresse, oppfølging etter krisesenter og institusjonsopphold eller sykehusopphold etc.

 

Formål
  • Hjelpe familien til å ta vare på eget liv med minst mulig inngripen.
  • Sikre at foreldrene bevarer og tillegges størst mulig kompetanse og ansvar.
  • Støtte famliene i å utvikle seg til å kunne løse aktuelle og komplekse utfordringer som har preget familien over lang tid.
  • Familien skal bli i stand til å klare seg selv på en slik måte at barna vokser og utvikler seg på en god måte.
  • Hvert familiemedlem skal få muligheter til å finne krefter, egenskaper og ressurser som de har.
  • Få til felles innsats innad i familien, til felles beste.
  • Helhetslig jobbing med familien.

 

Informasjon

  • Frivillig hjelpetiltak

Tilbudet er frivillig og hjelmelt i Barnevernslovens §4-4 2. ledd.  Det betyr at det er foreldrene som avgjør om familien ønsker å ta i mot tilbudet.

Vi må derfor ha et godt samarbeid med foreldrene.  Foreldrene er ansvarlige for sine barn, og alle avgjørelser som tas omkring barna, mens de er her.  Vi kan råde og veilede, men foreldrene bestemmer.

  • Hvordan få plass

En familie som ønsker plass hos oss må ta kontakt med det lokale barnevernskontoret i kommunen.  Ofte vil det være kommunens saksbehandler som først foreslår  Buan.  Saksbehandler og familien blir enige om at dette hjelpetiltaket passer for dem.  Deretter ringer saksbehandler til Buan og finner ut om vi kan ta i mot dem.    Mange familier vil være usikre, de vet jo ikke hva de går til.  Vi ønsker derfor at familien skal få komme hit på besøk, se på plassen og snakke med oss, før de bestemmer seg for å takke ja til tilbudet.    Dessverre er ikke dette alltid mulig, og vi kan da ta i mot uten at de har vært på besøk.  I så fall forsøker vi å gi mest mulig informasjon på forhånd.

  • Inntak

Når en familie har bestemt seg for at de ønsker å ta i mot tilbudet om plass, gir de beskjed om dette til sin saksbehandler i barnevernet.

Saksbehandleren tar kontakt med oss og det skrives en økonomisk avtale mellom oss og barnevernstjenesten.  Som oftest utveksler vi også kontaktinformasjon og vi gir beskjed til skolen om at det kommer en ny elev.

Saksbehandler samarbeider så med familien om å skrive et tiltaksplan som skal være utgangspunkt for arbeidet her.

Ofte vil saksbehandler være med når familien kommer, slik at vi så snart som mulig kan ha et inntaksmøte.  På inntaksmøtet får familien mer informasjon, og vi får mer informasjon om familien.  Vi fyller ut kontaktskjema og samtykkeskjema.  For å kunne samarbeide med fagfolk og spesialister knyttet til familien må vi ha deres samtykke, dette er nødvendig for å kunne gi familien et godt tilbud.  Ofte avtaler vi også når neste møte med saksbehandler skal være.

  • Ta med

Klær -for de fleste formål, vi er både mye ute og inne!

Toalettsaker -kam, børste, tannbørste, tannpasta, såpe, shampoo, og lignende…

Utsyr -skolebarn trenger skolesekk, men de får nye bøker o.l. på skolen her.  For barn er det ofte fint å ha med sykkel, ski, akebrett og lignende.  De som har datamaskin eller ligndende kan gjerne ta med den (her er trådløst internett).

Ting som er her fra før:  Møbler, sengetøy, håndklær, kopper og kar, kjøleskap, komfyr, vaskemaskin, mm.  Dersom dere ønsker å ta med egne ting er det mulig.

Ved behov har vi også utstyr for små barn, som barnestol, barneseng og lignende.

  • Oppfølging

Etter endt opphold ved Familiebasen er det helt nødvendig med en periode med oppfølging.  Familien flytter normalt hjem igjen, og noen etablerer seg på nytt andre steder.  Uansett er dette en svært kritisk periode der faren for tilbakefall eller skjevutvikling er stor.

-Samtidig er dette den perioden da potensialet for at positive endringer blir varige er størst.  Dette gjør det helt essensielt at vi får følge opp familien i denne tiden.

Hvordan oppfølgingen skjer vil være helt avhengig av familiens behov.  Perioden preges av at familien jobber for å få det nye familielivet til å fungere i hjemmemiljøet.  Kommunens eget hjelpeapparat trekkes inn og det gjelder å sikre at alle innstanser samarbeider godt og trekker i samme retning som familien selv.

Det er behov for å skrive en egen avtale mellom barnevernstjenesten og Buan for oppfølgingsperioden, da familiens behov for vår hjelp vil være mindre etter hjemflytting.

Når familien klarer seg godt og er konfortabel med støtten fra det lokale hjelpeapparatet er tiden inne for å avslutte oppfølgingen fra oss.

Her er noen eksempler på oppfølging som kan fungere for ulike familier:

Eksempel 1,  Nærliggende kommune:  Familien flytter hjem, i en av nærkommunene til Buan.  Buan har oppfølging 6 timer i uka, fordelt på to dager i 3 måneder.  En dag kommer mor til Buan i 3 timer og deltar i undervisning.  En dag drar vi på Buan hjem til familien for samtale, veiedning og annen bistand familien har behov for.  I samme periode starter kommunen opp sitt hjelpeapparat, som gradvis overtar.  Mor blir med i kommunens tilbud om foreldreveiledningskurs.

Eksempel 2, fjærntliggende kommune:  Familien flytter hjem, til en kommune langt, langt unna Buan.  Buan holder informasjonsmøte sammen med foreldrene i hjemkommunen der det avtales hva de ulike delene av det kommunale hjelpeapparatet kan bidra med.  Familien bor hjemme i 2 uker og har telefonisk kontakt med Buan.   Etterpå bor familien 1 uke på Buan.  Da gjennomgås utfordringer, løsninger og relasjoner.  Vi tar kontakt med ulike hjelpeinnstanser ved behov.  Familien bor så 1 uke hjemme.  Deretter kommer Buan på hjemmebesøk og det avholdes et avslutningsmøte.  Buan og familien her deretter telefonisk kontakt en gang i uka i en måned, før oppfølgingen avsluttes helt og avslutningsrapport fra Buan skrives.

Eksempel 3, fjærntliggende kommune:  Oppholdet trappes gradvis ned og starter med et møte der Buan og foreldrene informerer og det avtales hva de ulike delene av det kommunale hjelpeapparatet kan bidra med:  Første måned er familien 1 uke hjemme og resten på Buan.  Andre måned er familien 2 uker hjemme og resten på Buan.  Tredje måned er familien 3 uker hjemme og resten på Buan.  Fjerde måned kommer besøker Buan familien og det avholdes avslutningsmøte.  Det er tilbud om telefonisk kontakt med Buan i en måned etterpå. 

 

Hverdagen
  • Hvordan man bor
  • Døgnrytme
  • Måltider
  • Regler
  • Ferie og fritid
  • Utflukter
  • Lokaler
  • Familie og nettverk
  • Ukeplan
    • Råd og veiledning
    • Tema
    • Undervisning
    • Husmøte
    • Aktiviteter

 

Arbeidsmåter
  • Faser
  • Hvordan vi styrker
    • Foreldrene
    • Barna
    • Tilknytningen
  • Hjemreise
    • Flytting
    • Skifte bosted/skole/miljø
  • Samarbeid
  • Trygghet og relasjon
  • Fellesskap
  • Trivsel

 

Personale
  • Ansatte

 

Muligheter
  • LeiligheterDSC_0001

Familiene har egne leiligheter med fra 2 til 3 soverom, eget kjøkken og bad og med vaskemaskin, oppvaskmaskin, stue, tv, trådløst internett etc.

  •  GrillhusetSONY DSC

Grillhuset er en felles samlingsplass der vi treffes om morgenen,  spiser felles måltider, feirer høytider og bursdager og treffes over en kopp kaffe.

  • Lekerom og lekeplass

Vi har lekeplass med sklie, sandkasse, husker, rutsjebane og dokkestue.

  • Ungdomsrom på stabburet og aktivitetsrom på låven

Ungdomsrommet er i øverste etasje på stabburet.  Der har ungdommene en fripass hvor de kan spille musikk, arrangere disko, se på film, spille playstation, spille kort, med mer.

  • Kunstverksted

siste bilder 009

I kunstverkstedet kan man holde på med mange ulike aktiviteter.  Alt fra veving, toving, kjeramikk, og strikking, – til tegning, manling, dekorasjon spaghettikonstruksjon og kunstterapi, med mer.

  • Fotballbane, skateboardrampe, trampoline
  • Stall, fjøs, ridebane, andedam, hønsegård, turterreng
IMG_4260
To småjenter hilser på islandshesten Tàta.

I stallen har vi mest islandshester, en tungdøl og to shetlandsponnier.  Vi drar ofte på ridetur, øver oss på ridebanen, prøver oss på voltige og kjører med hest og vogn eller slede.

Vi har både ridehester, unggester under trening og ofte føll.  Her er nok å gjøre med trening, foring og stell.

 

Hestene er store sterke dyr som er svært sensitive og med gode evner   IMG_4439 til komunikasjon og samarbeid.  Hesten er størst og sterkest, -den kan gjøre som den vil.  Lykkes man i kommunikasjon og samarbeid med hesten vil den gjøre det man ber om.  På denne måten trenes vår sosiale kompetanse gjennom samværet med hestene.

 

 

Sau&lam
Sau med nyfødt lam

Stallen henger sammen med fjøset, der vi har sauer, dverggeiter og ender.  Om våren er lamminga en spennende tid.

 

 

 

 

Dyr

Her er en liten presentasjon av noen av dyrene på gården:

Bella1
Bella

Bella er en cocher spaniel som liker å gå på tur.  Hun sier i fra når det kommer fremmede og kan bråke litt,  men når man blir kjent med henne opplever man at hun er en helt fantastisk hengivende og snill hund.  Hun kan til og med noen små triks og hun elsker å  bli klødd og klappet!

 

 

DSC07523
Dverggeiter på taket!

Dverggeitene er noen artige dyr.  De er smarte, kan trenes opp og elsker å være sammen med folk.  Til tider får de lov til å beite på taket.

 

 

HPIM1317_3006Sauene er av rasen gammeltypisk spæl.  De er lette på foten og kan ha mange ulike farger, ofte har de horn.  Om sommeren beiter sauene i Svartådalen i Trollheimen.

 

 

 

IMG_3825

Pia er fjøspappegøye.  Hun er mest glad i banan, men spiser og river i stykker det meste hun får tak i.  Hun kan skru på et særdeles høyt volum når hun syns det passer.  Ellers er hun god til å skremme folk og til å lede line-danc og arobic.