Naturen

 

Dammen ved Storhaugen på Lillery, med slåttemyr og slåttemark i bakgrunnen.

Er menneskene en del av naturen?

Det kan nok diskuteres. Her prøver vi i alle fall å forene mennesker og natur på en måte som skaper en vinn-vinn-situasjon. En situasjon som blir til beste for menneskene, og til beste for naturen. At naturen kan være bra for menneskene er det skrevet en del om på disse sidene. Se for eksempel på forsiden og sidene om Dyrene og Inn-på-tunet, samt i flere artikler fra Media -siden.

Soppen, Orangsjebeger, har laget en hjerteform på Lillery, vi velger å tolke det som en kjærlighetserklæring fra naturen til oss!

At menneskene kan være bra for naturen, skal det stå mer om på denne siden. På Lillery, oppleves dette sterkt. Biologer har kartlagt det meste av Lillery, her finnes mye truet natur. De mest alvorlig truede naturtypene som er her, er de som er avhengige av mennesker, i tillegg til andre forhold. Slik natur kalles seminaturlig natur. NIBIO beskriver at «Alle seminaturlige naturtyper i Norge er truet«. Det er hovedsakelig fordi menneskene har endret måten de behandler naturen på. Man har for eksempel begynt å pløye, bruke kunstgjødsel og store maskiner. På Lillery fungerte ikke slik adferd, mest fordi det var for bratt og ulent til at det er mulig eller kunne lønne seg. Heldigvis ble Lillery derfor slått på gamlemåten og brukt som beite, slik at mye av den truede naturen ble ivaretatt, framfor å gro igjen.

Nå prøver vi å skjøtte den seminaturlige naturen på Lillery på måter som ikke skader jorda og artsmangfoldet, men heller fremmer og utvikler det.

Slåttemarkene slås med tohjulstraktor.

Dette er måter som i stor grad minner om gammeldagse måter å drive jorda på. Dette innebærer en del arbeid, og ofte må vi bruke større arealer for å få nok avling til vinteren, enn det de som pløyer, bruker kunstgjødsel og store maskiner, gjør. Allikevel mener vi at dette, over tid, vil være det klokeste.

De truede naturtypene på Lillery

Artsdatabanken bruker en skala for å vise hvor truet av utryddelse en naturtype eller art er. Den går fra CR-kritisk truet, via EN-sterkt truet, og VU-sårbar. I tillegg har man de som ikke er truet, men NT-nær truet eller LC-livskrftige. Heldigvis er de fleste arter og naturtyper livskraftige. På Lillery er det flere truede naturtyper:

Slåttemark 1 på Lillery

Slåttemark (CR): På Lillery er det registert 9 slåttemarker (2025) av ulike størrelse. De dekker til sammen et areal på til sammen 37,6daa. Slåttemarkene slås med tohjulstraktor eller tilsvarende, gresset tørkes helst på bakken (ev. hersjing), og når gresset gror opp igjen om høsten, får dyrene etterbeite. I tillegg trengs det mye rydding av trær, busk og kratt for å stoppe gjengroing og noen steder restaurere og utvide arealene. Det er et overveldene artsmangfold på

Nattfiol er en orkide, som er ganske vanlig på Lillery

Slåttemarkene. Mye blomster, gress og starr, et yrende innsektsliv, samt mange fugler, mus, hare, rev, grevling, rådyr, hjort, elg og gaupe. I tillegg er det mye under jorda, der mange truede arter av sopp befinner seg. Om høsten kommer soppene opp, da ser vi dem og kan prøve å finne ut hvilke arter det er. Det er registert minst 6 sårbare og en sterkt truet sopp-art, og det er nok mange fler. Mange er vanskelige å artsbestemme, og blir derfor ikke registrert (f.eks. mange

Fiolett greinkøllesopp (VU)

rødspore-arter, som må mikroskoperes for å kunne bestemmes). For å se de registrerte artene (Fiolett greinkøllesopp (VU), Rødnende lutvokssopp (VU), Vridd køllesopp (VU), Melrødspore (VU), Gulfotvokssopp (VU), Musserongvokssop (VU) og Grå narremusserong (EN)), kan man studere Naturbasekartet fra Miljødirektoratet, eller komme og se.

Starrlibelle er som nymfe et rovinsekt som lever der det er vått, som voksen må det være tørt nok til å fly.

Slåttemyr (EN):  Det er registert 7 slåttemyrer på Lillery (2025), med et samlet areal på 10,5 daa. Det er enda fler slåttemyrer, men de resterende var i så dårlig forfatning at de ikke kunne registeres. Vårt arbeid for å berge det som er, og restaurere resten, har bare så vidt begynt. Det er mye å gjøre. Slåttemyrene må ryddes, og slås omtrent hvert fjerde år. Vi kan i liten grad la dyr beite der, da de lett tråkker i stykker overflaten. Det har vokst opp store mengder vier, bjørk og til og med grantrær på

Småsalamander

enkelte slåttemyrer. Dette må ryddes før man kan slå. Mange steder er det også så vått at vi neppe kan bruke tohjulstraktor, vi må nok bruke ljå.

Slåttemyrene er ikke like artsrike som

Myrgulvinge

slåttemarkene, men her er andre arter. Mange arter har dessuten liv i ulike stadier, hvor starten oftest er et nymfestadium i et vått miljø på slåttemyrene, mens voksenlivet er i et tørrere miljø med tilgang til nektar -på slåttemarkene. Dette gjelder for eksempel mange insekter. Der det er insekter er det også dyr som spiser insekter, som amfibier, rovinsekter og fugler.

Norfirfirsle.

Eksentrisk høgmyr (EN): Dette er ikke en seminaturlig naturtype, den vil med andre ord klare seg godt på egenhånd uten mennesker. Vi vil derfor la den myra være i fred. Her er dessuten ganske et så rikt artsmangfold, som er forskjellig fra det vi finner de andre stedene. Her finnes for eksempel tranebær, multer, blåbær, blokkebær, krekling, torvull, hvitlyng, torvull, torvmoser, linnea, blekmarihånd (orkide), soldogg og mye mer.

Myrhull etter torvuttak.

Denne myra er på et vis delt i to, av en slags steinsatt gammel vei. På den ene siden er myra intakt og registert som eksentrisk høgmyr, på den andre siden er ikke myra i orden: Den er kraftig drenert og preget av store hull der det er tatt ut torv i gamle dager. På denne delen vokser det dessuten mye trær, og ser ut som om det vil gå over til å bli skog. Dersom det finnes midler til det, ville det være en drøm å restaurere denne delen av myra, slik at den kunne utvikle seg videre mot eksentrisk høgmyr, slik som ved siden av.

Jonsokkoll

Naturbeitemark (VU): Det er registert 3 naturbeitemarker på til sammen 5,7daa på Lillery. Naturbeitemarkene trenger å bli beitet, gjerne av ulike sorter dyr, hvorav noen gjerne kan være store beitedyr. I tillegg må det ryddes ganske mye trær og kratt. Ettersom det er fjernet skog, slik at større områder kan beites, er det sannsynlig at naturbeitemarkene etter

Sandmorkel

hvert vil spre seg og dekke større arealer enn de gjør nå. Noe av naturbeitemarkene vil vi dessuten slå, slik at det på sikt går over til å bli slåttemark. Artsmangfoldet ligner mye på artsmangfoldet i slåttemarkene. Det er allikevel ikke fult så mange arter og her kan tuer, busker og knauser ofte bli stående igjen, slik at overflaten er mer ugjevn. I naturbeitemarkene finner vi gjerne beitemarkssopp om høsten, og noen er truede arter, slik som i slåttemarkene.

Øyblandingsmyr (NT): På Hemnkjølen er det en eiendom som tilhører Lillery. Der er det registert en stor øyblandingsmyr. Dette er en naturtype som klarer seg selv uten menneskelig innblanding. Vi lar den derfor være i fred.

Nedbørsmyr

Mer natur (LC): Det finnes mye mer natur, som stort sett er livskraftige naturtyper på Lillery. Det er både dyrka mark (som ikke har kvaliteter som slåttemark, men som kanskje kan utvikle seg til å bli det..), myr og skog. Vi ønsker å behandle naturen på Lillery forsiktig, og ikke pløye, gjødsle eller bruke store maskiner.

Kvitkrull

Det har nok aldri vært brukt kunstgjødsel på Lillery. Sist det ble pløyd, skjedde det nok med hest, på små arealer for omkring 70 år siden? Riktignok har to jorder blitt harva i det siste, og vi håper det som bodde nedi den jorda ikke tok mer skade enn at det muligens kommer opp igjen etter noen år? Værst er kanskje de sporene skogsmaskinene la igjen etter siste hogst. Hogsten burde vært gjort mer skånsomt og gjennomtenkt. Nå gjelder det å rydde opp, restaurere og bidra til at naturen får gå sin gang.